Bybanen AS

Visjon

Vi bygger Bybanen fordi:

Bergen blir en hyggeligere by å bo i.

Vi som bor her få bedre luft og minde bilstøy.

Bergen blir en enklere og raskere by og ferdes i.

Det blir mindre bilkø i rushtrafikken, og raskere trafikkavvikling med flere avganger for buss og bane.

Bergen får et komfortabelt og tilgjengelig kollektivtilbud

Som passasjer slipper du å tenke på rutetabeller, du slipper å stå på tærne til dine medpassasjerer og du får lettere med deg barnevogn og rullestol.

Bergen får en ny og dynamisk attraksjon

Bybanen blir en bevegelig del av Bergen bybilde og sjel. Vi får en moderne og fremtidsrettet bane der den trengs mest.

————————————————————————————————————————————————————————————————————————

Bybanen ble vedtatt i Bergen bystyre den 13. mars 2000. Bybanekontoret i Bergen kommune ble så etablert den 1. august 2001.

Bybanen ble i 2005 vedtatt av Stortinget som en del av Nasjonal transportplan. Første delstrekning, fra sentrum til Nesttun, ble åpnet for pasasjertrafikk av Dronning Sonja den 22. juni 2010. Bybanen hadde da i mange tiår beveget seg fra å være en idé, til skisser, planer og beslutningsdokumenter. Bybanen ble i 2003 en viktig del av Bergensprogrammet. Bergen kommune og daværende Bybanekontoret var byggherre for første byggetrinn. Ansvaret for drift av kollektivtrafikk ligger i dag hos Hordaland Fylkeskommune, herunder ansvaret for Bybanen.

En Bybane er en moderne trikkelinje som i stor grad kjører skilt fra annen trafikk. Sammen med prioritert ferdsel i lyskryss gjør dette at den kan holde høy fart. Den kan traffikere både sentrum og perifere i byer.

Kapasiteten, hastigheten, kostnader og holdeplassavstand til en bybane varierer mye alt etter hvilke forhold den opererer under. Bybanen kan både integreres i bystrukturen, være en del av bybildet, i blandet trafikk eller på egne traseer og oppnå mye av T-banens eller forstadsbanenes hastighet der den er adskilt fra annen trafikk. Bybanen kan dermed betjene både lokaltrafikk i indre og sentrale deler av en bystruktur, og mer regional trafikk i ytterområdene om trafikkgrunnlaget skulle tilsi behov for stor kapasitet. Bybaner viser seg å ha stor betydning for strukturering av byutviklingen ved at holdeplassene er attraktive lokaliteter for boliger, handel og arbeidsplasser.

Formålet med Bybanen

Bybanen er planlagt som en del av et samlet kollektivsystem for byen. Bussen vil alltid være en viktig transportbærer i Bergen. Bybanen vil ha en rolle der antall reisende er eller kan bli så høyt at det vanskelig lar seg avvikle med buss. Dette skjer bare i hovedkorridorene, der det er mange som reiser ofte. Det heter derfor i de politiske vedtakene at Bybanen skal være «ryggraden» i vårt fremtidige kollektivsystem. Første byggetrinn åpnet 22. juni 2010.

Bergen har i mange år hatt en jevn vekst i trafikken. Samtidig benytter færre seg av kollektivtransport.
Uten tiltak vil trafikkøkningen gi flere trafikkulykker og lengre rushtidsperioder som igjen gir økte miljøproblemer. Vår felles utfordring er å snu denne trenden.

Mange Europeiske byer satser på bybane, bildet under er fra Montpellier i Frankrike.

 

Det hevdes at Bybanen har for lav gjennomsnittshastighet. Det er nok riktig at noen ville opplevd tilbudet som bedre hvis det var en snittfart på 60 km/t, som noen ønsker seg. Slike hastigheter oppnås kun av tog som ikke betjener lokaltrafikken. Det er avstanden mellom stoppene som avgjør gjennomsnittshastigheten, siden snittfarten inkluderer stoppetiden. Hvert stopp gir et tidstap på ca et halvt minutt. Det legges opp til ca 500 meter mellom holdeplassene nært sentrum, og dette vil øke opp mot et par kilometer lenger ut mot bydelssentrene.

På strekningen sentrum – Nesttun vil Bybanen bruke ca 21 minutter og ha en snitthastighet på litt over 28 km/t. En forutsigbar reisetid på 21 minutter vil nok for mange fremstå som attraktivt, spesielt i rushtiden. Mange vil mene at dette er for langsomt, men her er rimelig tett bebyggelse hele veien som skal betjenes, så banen må stoppe. Husk at etter 21 minutter er du fremme ved Byparken, et kvartal unna Torgalmenningen, og trenger ikke parkere bilen!

Mange har etterlyst et metrosystem (tilsvarende T-banen i Oslo) som alternativ til Bybanen. Oslo er av de minste byer i verden med et metrosystem. Vi har ikke passasjergrunnlag som forsvarer de kostnadene et slikt system ville medføre i Bergen. I København har de nylig bygget en helt ny og moderne metro. Denne har en gjennomsnittshastighet på ca 35,5km/t, og oppfattes som rask.

 

Hvor skal bybanen gå?

Bystyret i Bergen mener at et helhetlig bybanenett, med forgreininger til nabokommunene, vil ha stor betydning for styrking av et samlet kollektivsystem i Bergensområdet. Bybanen må være ryggraden i fremtidens kollektivsystem, og det er derfor viktig at det allerede nå settes av plass for et fremtidig bybanenett.

1. Byggetrinn: Sentrum – Nesttun

Første byggetrinn av Bybanen følger Bergensdalen sørover til Nesttun og har 15 holdeplasser:

- Byparken (Starvhusgaten)
- Nonneseter
- Nygård
- Florida
- Danmarks plass
- Kronstad
- Brann stadion
- Wergeland
- Sletten
- Slettebakken
- Fantoft
- Paradis
- Hop
- Nesttun

2. Byggetrinn: Nesttun – Lagunen

- Nesttun
- Skjoldskiftet
- Mårdalen
- Skjold
- Lagunen

3. Byggetrinn: Lagunen – Flesland

- Råstølen
- Sandslivegen
- Sandslimarka
- Kokstad
- Birkelandsskiftet

 

Videre planlegging

Bergen kommune har igangsatt utredninger og planlegging av videre utbygging av Bybanen, i samarbeid med Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen. Planene skal gjennom offentlige planprosesser i henhold til Plan og bygningsloven, og offentligheten vil få innsyn i planleggingen underveis. Her vil bli mange interessante og viktige avveininger i årene som kommer, ikke minst hvordanBybanen bør gå gjennom Bergen sentrum og Sandviken! Så vi regner med at Bybanen blir tema for engasjerte leserinnlegg i flere år enda.