Nyheter

Bergen kommune har i dag fått vite at regjeringen sier ja til utviding og finansiering av Bergensprogrammet.

Iversen: - En gledens dag for Bergen!

Bergen kommune har i dag fått vite at regjeringen sier ja til utviding og finansiering av Bergensprogrammet. - Dette viser at regjeringen tar transportutfordringene i Bergensregionen på alvor, sier byråd Lisbeth Iversen.

- Det er med stor glede vi har mottatt meldingen om regjeringens positive innstilling i sak om videreføring av Bergensprogrammet. Dette har stor betydning for utviklingen av byen og regionen, sier byrådsleder Monica Mæland.

Ta hensyn når du ferdes langs traseen. Alle enten man er gående, syklende eller kjørende har vikeplikt for Bybanen.

Bybanevognene er startet å komme til Bergen, og vil fra januar 2010 bli å se i byens trafikkbilde. 20. januar starter testkjøringen. I mars vil vognene kjøre hele strekningen fra sentrum til Nesttun. 22. juni åpnes Bybanens første byggetrinn for reisende. Du kan da reise fra Byparken til Nesttun med Bybanen.

Det er lenge siden det gikk trikk i Bergens gater. Bybanen er et nytt element i trafikkbildet vårt, og medfører at vi også får noen nye regler vi må forholde oss til. Denne informasjonsbrosjyren vil fortelle deg det du må huske på.

last ned brosjyre

Kunstprogram for Bybanen.

Fem kunstnere skal delta i lukket konkurranse om vann eller lysbasert verk.

A1 Florida.

5 kunstnere/ kunstnergrupper har takket ja til invitasjon om å delta i lukket konkurranse om et større vann og/ eller lysbasert verk i tilknytning til Bybanens stoppested ved Florida. Konkurransen vil bli avholdt våren 2010. Forventet kåring av vinner sommeren 2010, med påfølgende produksjon og ferdigstillelse vinteren 2011/2012.

De fem konkurransedeltakerne er:

Thorsten Goldberg, Tyskland; Josefine Gűnschel, Tyskland; Marit Justine Haugen/ Dan Zohar, Norge; Per Åge Lyså, Norge og Jean-Bernard Métais, Frankrike.

Ved fristens utløp 15. september var der mottatt 106 søknader til prekvalifisering. Søkerne holdt et høyt faglig nivå. Kunstutvalget, som også skal fungere som jury, mottok søknader fra 16 forskjellige land, herav kunstnere fra: Norge: 25, USA/Canada: 27, Europa: 53, Australia: 2 og Asia: 1.

Art Program for Bergen Light Railway (Bybanen).

A1 Florida

5 artists/ artist groups have accepted the invitation to participate in a limited competition in the design of a larger water and/ or light based artwork in connection to the Bybanen stop at Florida. The competition will be held during spring 2010. We expect to choose the winner in summer 2010, followed by production and execution in winter 2011/ 2012.

The five competitors are:

Thorsten Goldberg, Germany; Josefine Gűnschel, Germany; Marit Justine Haugen/ Dan Zohar, Norway; Per Åge Lyså, Norway and Jean-Bernard Métais, France.

Deadline for the prequalification was set to 15. September, and we received a total of 106 applications from highly qualified artists worldwide. The art committee for Bybanen will act as Jury. The jury received applications from 16 different countries, of this was: 25 Norwegian, 27 USA/ Canadian, 53 European, two Australian and one from Asia.

3. desember 2009

Forbud mot parkering i Bybanetraseen

Den 15.11 satte vi spenning/strøm på kontaktledningene for Bybanen. "Det er ikke tillatt å parkere i banetrasèen”. Ulovlig parkerte biler vil bli tauet bort for eiers regning.

Alle ledningene fra Wergeland til krysset mellom Agnes Mowinchelsgate og Lars illesgate og Kronstad Depot er nå spenningsatt. Det vil være forbundet med fare for liv og helse å komme i berøring med kontaktledningene. Dette være seg direkte berøring eller berøring via ledende gjenstander, som for eksempel stiger.

Arbeid med maskiner, stillaser, stiger osv, som kommer nærmere enn 4 m fra kontaktledningen horisontalt målt, skal varsles Bybanen. 

11. september 2009

Vestre Strømkai holdeplass legges ned fra mandag 14. september

I forbindelse med bygging av Bybanen, legges Vestre Strømkai holdeplass ned fra mandag 14. september.

Busser mot søndre bydeler som tidligere har gått fra Vestre Strømkai, vil få avgang fra perrongene 13, 16, 17 og 18 på Bergen Busstasjon.

Flybussen får igjen avgang fra Nonneseter terminalen.

KAIGATEN ÅPNES FOR BUSSTRAFIKK

Ny avstigningsholdeplass for busser fra vest i Kaigaten.

Nordahl Bruns gate snus, gaten blir nå åpnet opp for kjøring fra Olav Kyrres  gate mot Christies gate.

 se lenke www.tide.no/View.aspx?mid=1234&itemid=609&pageid=1109&moduledefid=55

02.08.09

Bybanen skal gi et bedre kollektivtilbud for dem som i dag bruker buss på strekningen, og forhåpentlig klare å lokke noen bilister til å sette fra seg bilen.

Bybanen sitt første byggetrinn fra sentrum til Nesttun er nå under full utbygging, og vil være klart til bruk neste sommer. Journalist Per Gunnar Alfheim spør i et leserinnlegg i BT 9. juli hvorfor Bybanen må gå så sakte, og utfordrer «eksperter» til å forklare dette. Jeg skal gjøre et forsøk på å besvare spørsmålet. Samtidig vil jeg prøve å forklare eller oppklare hva Bybanen faktisk er og hvilken tenkning som ligger bak.

Formål med Bybanen
Bybanen i Bergen er planlagt som en del av et samlet kollektivsystem for byen. Bussen vil alltid være en viktig transportbærer i Bergen. Bybanen vil ha en rolle der antall reisende er eller kan bli så høyt at det vanskelig lar seg avvikle med buss. Dette skjer bare i hovedkorridorene, der det er mange som reiser ofte. Det heter derfor i de politiske vedtakene at Bybanen skal være «ryggraden» i vårt fremtidige kollektivsystem.

Hverdagsreisende
Sammenligning med hastigheten til flytoget til Gardermoen er ikke spesielt interessant. Flytoget skal sørge for rask og effektiv tilgjengelighet til ett målpunkt. Bybanen skal betjene hverdagsreiser og må komme nærme de store boligområdene og ikke minst arbeidsplassene. Kundene og målpunktene er lokalisert langs hele strekningen og ikke bare i endepunktene. Bybanen skal gi et bedre kollektivtilbud for dem som i dag bruker buss på strekningen, og forhåpentlig klare å lokke noen bilister til å sette fra seg bilen.

Det er imidlertid interessant å sammenligne med Flytoget på et par andre områder. Flytoget har eksepsjonelt høy kundetilfredshet (96 %). Da er det interessant å tenke tilbake til begynnelsen når Gardermobanen AS ble skilt ut fra «gamle trauste» NSB. Et sterkt fokus på identitet, punktlighet, kvalitet og service har gitt et høystandard tilbud. Her har vi forsøkt å lære av Flytoget. Vi må helt klart ha som mål å bruke innføring av Bybanen til å løfte kvalitet og konkurransekraft for kollektivsystemet som helhet i Bergensområdet.

En annen interessant sammenligning er passasjergrunnlaget. I 2008 hadde Oslo Lufthavn 19,3 mill reisende og flytoget fraktet 5,6 mill passasjerer. Prognosene for Bybanen er ca. 8 mill reisende på strekningen sentrum – Nesttun i 2015 (ca. 26. 000 pr. arbeidsdag). Vi har berettiget håp om at dette tallet blir atskillig høyere. Ved videre utvikling vil passasjertallene for Bybanen langt overgå Flytogets.

Bybanens egenskaper
Vognsettene er bestilt og er i full produksjon. De første leveres i Bergen før jul i år. Vognene er 32 meter lange og leveres av Stadler i Berlin. Maks hastighet for vognene er 80 km/t. Hvilke hastighet som kan benyttes på hver enkelt strekning avgjøres av sporkurvaturen og sikkerhetshensyn mot omgivelsene.

Hvert vognsett tar ca. 220 personer, og dette gir en kapasitet på ca. 2600 passasjerer i timen. Det er mulig å øke denne kapasiteten vesentlig ved å forlenge vognene med ca. 10 meter (noe det teknisk og avtalemessig er tatt hensyn til) og/eller ved å øke frekvensen ned mot 2 minutter (da må vi kjøpe flere vognsett). Med forlengede vogner og økt frekvens vil Bybanen kunne frakte opp mot 9000 personer i timen på en strekning, noe som langt overgår trafikkstrømmene i Bergen. Infrastrukturen vi bygger nå sikrer altså rikelig reservekapasitet for fremtidig vekst.

Fart eller passasjerer?
Et hovedpoeng for Alfheim er at Bybanen har for lav gjennomsnittshastighet. Det er nok riktig at noen ville opplevd tilbudet som bedre hvis det var en snittfart på 60 km/t, som han ønsker seg. Slike hastigheter oppnås kun av tog som ikke betjener lokaltrafikken. Det er avstanden mellom stoppene som avgjør gjennomsnittshastigheten, siden snittfarten inkluderer stoppetiden. Hvert stopp gir et tidstap på ca. et halvt minutt. Det legges opp til ca. 500 meter mellom holdeplassene nær sentrum, og dette vil øke opp mot et par kilometer lenger ut mot bydelssentrene.

For langsomt?
På strekningen sentrum – Nesttun vil Bybanen bruke ca. 21 minutter og ha en snitthastighet på litt over 28 km/t. En forutsigbar reisetid på 21 minutter vil nok for mange fremstå som attraktivt, spesielt i rushtiden. Holdeplassene og sikkerheten gjør at det ikke er mulig å kjøre denne så fort som Alfheim ønsker seg, selv om man kjøpte større motor til vognene. Mange vil mene at dette er for langsomt, men her er rimelig tett bebyggelse hele veien som skal betjenes, så banen må stoppe. Husk at etter 21 minutter er du fremme ved Byparken, et kvartal unna Torgallmenningen, og trenger ikke parkere bilen!

Mange har etterlyst et metrosystem (tilsvarende T-banen i Oslo) som alternativ til Bybanen. Oslo er av de minste byer i verden med et metrosystem. Vi har ikke passasjergrunnlag som forsvarer de kostnadene et slikt system ville medføre i Bergen. I København har de nylig bygget en helt ny og moderne metro. Denne har en gjennomsnittshastighet på ca. 35,5km/t, og oppfattes som rask.

Reiseatferd
Menneskers reiseatferd er ikke tilfeldig. Målinger og forskning gir oss god kunnskap om bergensernes reiseatferd. Folk aksepterer for eksempel generelt lengre gangavstand fra hjem til buss/bane enn fra buss/bane til arbeidsplass, så tilgjengelighet til arbeidsplassene bør prioriteres.

Kollektivkunder verdsetter ifølge undersøkelser:

• at man kan stole på tilbudet og man kommer frem til planlagt tid. Egen trasé og prioritering i lyskryss er derfor meget viktig.

• Frekvens og regularitet, helst så hyppig at man slipper å se på rutetabellen, dvs. 10 minutter eller mindre.

• Tilgjengelighet, helst med kort og tilrettelagt tilkomst med få terskler, slik at alle kan benytte tilbudet.

• Kvalitet, med god reisekomfort og service.

• Reisetid, med vekt på at reisen føles effektiv.

Bybanen vil ivareta disse punktene for mange bergensere, og gi et kollektivtilbud med langt høyere standard enn vi kjenner fra Bergen tidligere.

Videre planlegging
Bybanen sitt første byggetrinn er ferdig bygget tidlig neste år, og vil bli satt i drift neste sommer. Det arbeides nå for at utbyggingen på strekningen Nesttun til Rådal skal starte opp høsten 2010, altså ganske umiddelbart etter at første byggetrinn er satt i drift.

Bergen kommune har igangsatt utredninger og planlegging av videre utbygging av Bybanen, i samarbeid med Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen. Planene skal gjennom offentlige planprosesser i henhold til Plan og bygningsloven, og offentligheten vil få innsyn i planleggingen underveis. Her vil bli mange interessante og viktige avveininger i årene som kommer, ikke minst hvordan Bybanen bør gå gjennom Bergen sentrum og Sandviken! Så vi regner med at Bybanen blir tema for engasjerte leserinnlegg i flere år enda.

Lenke: http://www.bt.no/meninger/kronikk/Bybanen-gaar-ikke-langsomt-899880.html

13.03.09

Tok over Gamle Nygårdsbro

En strålende opplagt byråd for for klima, miljø og byutvikling Lisbeth Iversen overtok Gamle Nygårdsbro fra entrepenør NCC i dag.

Broen er nå rehabilitert og fremstår vakrere enn noen gang før. Lisbeth Iversen understreket hvor viktig det er at Bergen nå fighter for at Bybanen skal bygges til alle bydeler, ikke minst på den dagen hvor Nasjonal Transportplan legges frem.

Broene er et knutepunkt for infrastrukturen til Bergen sentrum. Entreprenøren for grunnarbeidene NCC har utført arbeidet i henhold til tidsplan. Sporene er lagt av Baneservice som er sporentreprenør for 1. byggetrinn. Lisbeth Iversen takket for vel utført jobb som er levert i tide.

Store utfordringer
Entreprenøren har hatt store utfordringer i byggeperioden. Flytting av to store murer i rampen opp til Forum kino, på det smaleste var de 80 cm fra husene i Zinken Hoppsgate. Den andre muren skulle to til tre meter inn i Fjøsangerveien mot Nye Nygårdsbru, hvor det er sterk trafikk. Seilingsløpet for båttrafikken til og fra Store Lungegårdsvann skulle holdes åpent mest mulig ved bygging av to broer. Strømforsyningen til sentrum skulle holdes i gang mens det ble bygget en ny bro over kablene i vannet. Myke trafikanter skulle i anleggsperioden gjennom anleggsområdet og måtte ha mulighet til å kjøre forbi i Møllendalsveien. Brannvesen og utrykningskjøretøy måtte ha tilkomst i byggeperioden

 

Hva har vi så fått?

 

Høyden ved innseiling til Store Lungegårdsvann har økt med 80 cm

Doblet tilkomst for gang-sykkel ved at det er blitt 2 bruer med hver sin gang/sykkelveg

Bilene har fått en ny bro

Byen får en nyrestaurert bro med gjenbruk av brostein

Gamle Nygårdsbru har fått ansiktsløfting i samarbeid med Byantikvaren

Strømforsyningen har fått ny trase gjennom Gamle Nygårdsbru

Nye tele og datalinjer

Reserve trekke rør for fremtidige behov

Bybane med underbygning og skinner og føringsveier for kabler - kjøreledning kommer på plass senere i år, samt signal og tele og annen teknisk infrastruktur

I en kommentar til nyåpningen, sier formann i Neptun Motorbåtforening Per Johan Jakobsen at båtfolket i de to båtforeningene som holder til i Store Lungegårdsvann, Draugen og Neptun at de er udelt positiv til forholdene i dag. Med flott ny bro og økt seilingshøyde kommer båtene inn og ut hele døgnet uten å måtte ta hensyn til fjære sjø.

 

 tilbake         Utskriftvennlig versjon

29. desember 2008
Starvhusgaten stenges ved Byparken, del av Lars Hilles gate stenges og Wiers-Jenssens vei stenges for gjennomkjøring mot Vilhelm Bjerknes vei.

Starvhusgaten stenges ved Byparken
Starvhusgaten ved Byparken stenges fra 4. januar kl. 12.00 for kjøretøy.
Starvhusgaten stenges på strekket mellom

Christiesgate og Olav Kyrres gate.
Fortauet langs Telegrafen holdes åpent.

Busser som i dag bruker Starvhusgaten må kjøre via Rådhusgaten eller Småstrandgaten.
Ingen endringer i kjøremønster for øvrig.

Del av Lars Hilles gate stenges
Lars Hilles gate fra kryss Nygårdsgaten til Agnes Mowinchels gate stenges 5. januar.
Når Lars Hilles gate stenges må lokaltrafikk i området få en ny trase ut av området.
Nygårdsgaten er foreslått toveisregulert på strekket mellom Jonas Reins gate og Hans Tanks gate.
Utkjøring via Jonas Reins gate – Lars Hilles gate – Bjørnsgate.

I Lars Hilles gate holdes vestre fortau åpent. Arbeidsområdet i Nygårdsgaten forlenges ned til
og med dagens gangfelt i Agnes Mowinckels gate.

Wiers- Jenssens vei stenges for gjennomkjøring
Wiers-Jenssens vei stenges for gjennomkjøring mot Vilhelm Bjerknes vei tirsdag 6. januar.
I forbindelse med grave- og ledningsarbeider i Vilhelm Bjerknes vei, må anleggsområdet utvides
i kryssområdet med Wiers Jenssens vei.

Det skal jobbes med nedsetting av kummer og nytt ledningsnett før skinnegangen skal legges. 
Anleggsområdet utvides slik at Wiers Jenssens vei stenges i krysset med Vilhelm Bjerknes vei.

Det blir 2 felt i Vilhelm Bjerknes vei forbi Sletten shoppingsenter, kryssområdet med Wiers
Jenssens vei og fram til Hagerups vei.

Les mer

----

14. november
Åpning Nygårdsbro II og Kaigaten

Søndag 16. november blir Nygårdsbro II i Strømmen åpnet. Samtidig blir Floridasvingen stengt for gjennomkjøring til Lars Hilles gate fra mandag 17. november.

I perioden Floridasvingen er stengt må all kjøring til eiendommene i Nygårdsgaten 114 og 124 skje via Strømmen eller Møhlenpris.
Bilister som skal til Møhlenpris, må enten komme via Nygårdsbro II eller på overordnet veinett til Møhlenpris. Kjøring via Lars Hilles gate/Nygårdsgaten til Thormøhlens gate vil være stengt.
Åpner Kaigaten til Peter Motzfeldts gate
Onsdag 19. november åpnes Kaigaten for gjennomkjøring til Peter Motzfeltds gate. For å komme til Peter Motzfeldts gate, må du kjøre inn fra Christies gate til Kaigaten og videre til Peter Motzfeldts gate. Når du kommer fra Peter Motzfeldts gate, skal du kjøre Kaigaten til høyre mot Christies gate.

Se kart over nye kjøremønstre

 Kjøremønster i Strømmen   [233 kb]

 Kjøremønster i Kaigaten   [68 kb]


20 oktober
Vellykket åpning av Ibsensgate
Ibsensgatekrysset åpnet lørdag 18. oktober. I løpet av helgen er Bjørnsonsgate stengt for gjennomkjøring. Rampe fra Ibsensgate mot Bjørnsonsgate er fjernet og reetablert som før ferien. Trykk her. 

15. august
OBS - Stopp for all avkjøring mot Laksevåg på Danmarksplass

Fra mandag 18. august vil rampe ned i Strømmen bli åpnet opp for kjørende. Samtidig blir avkjøring mot Michael Krohns gate stengt på Danmarksplass. De som skal mot Laksevåg må nå enten ta Nye Nygårdsbro - Nygårdshøydetunnelen og over Puddefjordsbroen eller rampe ned i Strømmen og via Solheimsgaten opp til Michael Krohns gate.

Merk ellers at Ibsensgate frem til 18 oktober er stengt for all inn- utkjøring i krysset Danmarksplass/Ibsensgate. Syklister og fotgjengere må følge oppmerket rute. Alternativ rute er Bjørnsonsgate i begge retninger, se foto.

For ytterligere meldinger om kjøremønster følg med i media og på

www.bybanen.no 
Ønsker du å få meldinger om endringer i trafikken, sperring av veier etc. på SMS ?

Registrer deg som mottaker ved å sende kodeord BYBANEN til 1963 (engangskostnad kr 5 for å registrere deg).

18 august stenges det for avkjøring til Michael Krohns gate, all kjøring mot Laksevåg skal nå gå via Nye Nygårdsbro og videre over Puddefjordsbroen eller på rampe ned i Strømmen via Solheimsgaten opp til Michael Krohns gate

25. juni
Vedtok reguleringsplan for Bybanen
Reguleringsplanen omfatter traseen for Bybanen fra Nesttun til Rådal/Lagunen og tiltak for å sikre fremkommelighet til busser i området. Den inkluderer også veisystemet rundt Søråskrysset og i Rådal, for å sikre sammenheng i kollektivsystemet og i tilgrensende reguleringsplaner.
Hovedtrekkene i planen er som følger:

• å sikre arealer til trasé for Bybanen, holdeplasser og tunnelvolumer på strekningen Nesttun-Rådal.

• å sikre areal og rettigheter til å etablere nødvendige tekniske anlegg for drift av banen, som likeretterstasjon, master for kjøreledning med mer.

• å sikre fremkommelighet for busser i området, både ved midlertidige og permanente kollektivfelt.

• å sikre areal til ny kollektivterminal i Rådal, ved Lagunen.

• å sikre areal til anlegg for innfartsparkering (Parker & Reis).

Flere endringer etter høring
Planen innebærer relativt store inngrep i private eiendommer, deriblant riving av 19 boligenheter og beskjæring av næringseiendommer. På bakgrunn av innkomne merknader er det gjort flere endringer etter at planforslaget har vært ute på høring:

Traseen flyttes noen meter inn mot fjellskråningen i deler av Fanavegen slik at det blir mer plass foran en del næringseiendommer mellom Nesttunbrekka og Tors veg.

I det opprinnelige planforslaget hadde nærings- og boligeiendommer i Fanavegen 25, 27, 29A, 29B, 31 og 33 kjøreatkomst fra regulert gang- og sykkelvei som fulgte Osbanens trasé. Dette er endret ved at det er lagt inn en felles avkjørsel sør for og parallelt med gang- og sykkelveien, noe som blant annet betyr bedre forhold for Sandven Auto.

Sammenlignet med det opprinnelige planforslaget har bensinstasjonen i Fanavegen 2 fått en noe mindre arealreduksjon. Samtidig er arealet regulert til kun bensinstasjon og ikke bensinstasjon i kombinasjon med offentlig parkering.

Helt nord i E39 Osvegen ligger bolig- og næringseiendommene Osvegen 4, 6 og 8. Planforslaget som var til offentlig ettersyn omfattet kun Osvegen 8, som var forutsatt revet. Endret planforslag inkluderer alle de tre eiendommene og regulerer dem til kombinert formål kontor/ lager med atkomst fra felles avkjørsel nord for bygningene. Bygningene med nr. 8 er fremdeles forutsatt revet og det er trukket en byggegrense som følger fasadelivet til nr. 4 og 6. Felles avkjørsel på nordsiden av eiendommene er trukket nordover i henhold til tidligere avtale som kompensasjon for areal avgitt til veiformål. Nordvest for bebyggelsen er arealet mot Nesttunelven regulert til parkbelte i industriområde.

Bussfelt i Osvegen
Bybane mellom Nesttun og Rådal vil erstatte bussene på denne strekningen. Det er behov for å bedre framkommeligheten for bussene på denne strekningen også før Bybanen etableres. Planforslaget legger derfor opp til:

Permanente bussfelt i Osvegen til Elvenesvegen (cirka 450 meter) og langs Apeltunvegen (cirka 150 meter). Disse vil ha nytte både før og etter at Bybanen forlenges til Rådal, og bør etableres så fort som mulig, helst før Bybanen åpner drift til Nesttun sommeren 2010.

Midlertidige bussfelt langs Fanavegen. Disse vil kun være aktuelle dersom byggingen av Bybanen til Rådal trekker ut i tid, og det er behov for å hjelpe bussene frem i køen på Fanavegen.

--------------

18. juli
OBS - Ibsensgate stenges for inn- og utkjøring mot Danmarksplass

Fra mandag 4. august til 18 oktober er det full stopp for all inn- utkjøring i krysset Danmarksplass/Ibsensgate. Syklister og fotgjengere må følge oppmerket rute. Alternativ rute er Bjørnsonsgate i begge retninger, se foto.

Buss (linje 90) vil frem til 18. oktober kjøre toveis i Bjørnsonsgate.

For ytterligere meldinger om kjøremønster følg med i media og på www.bybanen.no 
Ønsker du å få meldinger om endringer i trafikken, sperring av veier etc. på SMS ?

Registrer deg som mottaker ved å sende kodeord BYBANEN til 1963 (engangskostnad kr 5 for å registrere deg).

OBS - Ibsensgate stenges for inn- og utkjøring mot Danmarksplass

---
Utredning fremtidig bybanenett

Det bygges Bybane fra Bergen sentrum til Nesttun som åpnes sommeren 2010. Reguleringsplan for videreføring av Bybanen på strekningen mellom Nesttun og Rådal vedtaes av Bergen bystyre i juni 2008. Nå skal et helhetlig Bybanenett for Bergensregionen utvikles.Utredningsarbeidet skal ta utgangspunkt i politiske vedtak, planer og faglige utredninger og på dette grunnlag utarbeides en faglig anbefaling om et fremtidig bybanenett i Bergen med mulige traseer mot nabokommunene. Studieområdet for trafikkgrunnlaget omfatter kommunene Bergen, Fjell, Askøy, Os, Meland, Sund, Lindås, Samnanger, Osterøy, Øygarden, Vaksdal og Radøy. Det er neppe aktuelt med trasevurderinger i alle disse kommunene. Reiseetterspørsel i dag og i fremtiden, trasevurderinger, samfunnsøkonomi og utbyggingsrekkefølge er sentrale spørsmål.

les mer


2008.06.23
Trafikkomlegging, Inndalsveien stengt

Stengingen av Inndalsveien natt til 23. juni gikk langt bedre enn man kunne frykte og trafikken inn til sentrum gikk helt uten noen kødannelse i krysset Minde Allé og Kanalveien.

Har du kjørt via Inndalsveien må du nå som bilist ta ned Minde Alle og opp i Fjøsangerveien mot sentrum, busser kan kjøre inn Kanalveien. Ut av byen må man også ta Fjøsangerveien til Minde Alle. Det vil kun være lokal tilkomst via Svaneviksveien nord og Fridalsveien. Fotgjengere/syklister kan fortsatt komme gjennom Inndalsveien via vestre fortau. Ved omkjøringsveien brukes østre fortau.



Få problemer da Inndalsveien ble stengt natt til 23. juni, men mange tok Kanalveien

Bjørnsonsgate blir bygget om i perioden 23 juni-30 juni. Bjørnsonsgate er stengt for gjennomkjøring i denne perioden. Da bygges rampe mellom Bjørnsonsgate og Ibsensgate, og krysset Inndalsveien x Bjørnsonsgate får endret kjøremønster.

Bjørnsonsgate åpnes for gjennomkjøring og blir omkjøringsvei for Ibsensgate i perioden 30 juni til 19 oktober. Trafikk fra Nygårdstangen mot Haukeland universitetssykehus/Landås bør derfor kjøre via Bjørnsonsgate allerede fra 30 juni.

Vil videreføre Bergensprogrammet

Bystyret har vedtatt å omdisponere bevilgningene innenfor eksisterende rammer slik at prosjekteringsarbeidet for 2. byggetrinn av Bybanen og ringveg vest kan fortsette.

Bystyresak om Bergensprogrammet

Med sitt vedtak forhindrer bystyret at det blir stopp i anleggsarbeidene, som etter planen skal fortsette med byggetrinn 2 høsten 2010. Omdisponeringene foretas i påvente av statens behandling av Nasjonal transportplan.

Statens vegvesen region vest har lagt fram forslag til riksvegbudsjett for 2009 og hadde frist til 20. juni med å sende resultatet av den lokale politiske behandlingen til Vegdirektoratet.

Bystyret ber om at riksvegbudsjettet for 2009 må gjøre det mulig å forberede arbeidet med andre byggetrinn for ringveg vest (Sandeidet - Liavatn) og Bybanen (Nesttun - Rådal) uten å gå utenfor Bergensprogrammets økonomiske rammer.

Øker låneopptak
For å finansiere disse arbeidene, vil bystyret omdisponere til sammen 60 millioner kroner av statlige midler og bompenger i Bergensprogrammet i 2009 og 2010 til prosjektering og grunnerverv. Dette kan gjøres ved å omdisponere 30 millioner av ubenyttede midler fra byggetrinn 1 på ringveg vest og ved å utsette oppstart av prosjektet Breivikskiftet - Drotningsvik fra 2009 til 2010. I tillegg øker Bergen bompengeselskap AS låneopptaket med inntil 130 millioner kroner. Beregninger viser at fram til 2015 vil det med dagens bompengeordning være realistisk å kunne betale ned bompengeselskapets lån, selv om det økes med 130 millioner kroner.

Trenger mer bompenger
I uttalelsen til Nasjonal transportplan (NTP) understreket bystyret i møte 28. april viktigheten av at bybanens andre byggetrinn Nesttun - Rådal og ringveg vests andre byggetrinn Sandeidet - Liavatn videreføres uten stopp i anleggsarbeidet. Bystyret la også til grunn at Skansentunnelen skal gjennomføres i første del av NTP-perioden og at investeringene til gang- og sykkelveger minst tredobles i perioden 2010-2019. Bystyret påpekte også at det må settes av minimum 100 - 200 millioner kroner per år til sekkeposter i perioden 2010 – 2019.

Bystyret påpeker at den eneste realistiske muligheten for å kunne videreføre Bergensprogrammet i tråd med bystyrets vedtak til Nasjonal transportplan, vil være å søke Stortinget om aksept for moderate endringer i dagens bompengeordning. Ny bompengesøknad vil bli tatt opp til behandling i bystyret og fylkestinget etter at regjeringens forslag til ny Nasjonal transportplan er lagt fram i desember 2008, og når det er kjent hvor store bevilgninger regjeringen vil sette av til transportformål i Bergen i perioden 2010 - 2019

---
Bybaneskinner til Hanøytangen
Mandag ankom 570 tonn bybaneskinner Hanøytangen hvor de skal mellomlagres før de blir lagt ned i traseen Starvhusgate - Nesttun. Første strekning blir utenfor HiB, et 210 meter langt strekk.

Lukene er løftet vekk, endelig kan leverandør VOEST Alpine, bybanens representant og Baneservice som skal legge skinnene ta de 570 tonnene med bybaneskinner i øyesyn. 

570 tonn bybaneskinner, nummerert og formet til hver sin tilmålte plass på strekningen.

Fraktebåten «Thebe» hadde hentet lasten i Duisburg, langt oppe i Rhinen i Tyskland. Dit hadde de kommet med tog fra fabrikken til VOEST Alpine, som er Østerrikes største stålprodusent.

De første meterne med skinnegang for Bybanen skal legges i midten av juni på en kort strekning, rett utenfor Høyteknologisenteret. I løpet av sommerferien vil man gjøre ferdig skinnegangen tvers over Fjøsangerveien utenfor Bystasjonen.

Men prøvekjøring på skinnene blir det først mot slutten av 2009 når den første bybanevogn kommer til Bergen.

---
15. mai
Hvordan er sykkel- gang- og kollektiv mulighetene i Bergensdalen.

Nå kommer kartet som viser hvordan du raskest kan ta deg frem alternativt, enten du vil gå sykle eller reise kollektivt.

last ned pdf


---
Omlegging av kjørevei i Inndalsveien (31/3-2008)

Ny kjørevei over Høyskoletomten på Kronstad blir tatt i bruk i løpet av natten til 1. april.

Bussholdeplass mot nord i Fredrik Stangsvei beholdes som i dag, mens busseholdeplass på Kronstad mot sør flyttes 30 meter inn på ny omkjøringsvei.

-------------

Sporveksler entreprise til Østerrike (16/2-2008)

 - Kontrakten for entreprise A40202 Sporveksler gikk til det Østerriske selskapet Voestalpine GmbH.

Kontrakten består av leveranse av 40 stk sporveksler inkludert 2 skinnekryss og et tilhørende sporsystem (triangel) for innkjøring til basen på Kronstad.

I leveransen inngår også sporveksel, drivmaskiner og låseanordninger, som produseres av det tyske firmaet Contec. De fleste sporvekslene er rilleskinnveksler 32 stk som skal ligge i gateplan og på verkstedsområdet. De siste 8 er vignolveksler som skal ligge med sviller og pukk, som er vanlig for jenrbanespor.

Støy og vibrasjoner
For å ivareta miljøkrav vedrørende støy og vibrasjoner fra sporvekslene, har Bybanen valgt vekselkryss med dyprille. Dyprillekryss avgir minst stø når vognene passerer. I tillegg til dette vil sporveksler og skinner bli påmontert gummielementer som demper støy og vibrasjoner.

Stedvise strekninger vil også dempematter bli bygget inn under sporveksler og spor. Dette tilsammen vil gi Bergen en bybane som er miljøtilpasset og komfortabel å reise med.

-------

Baneservice med sporbyggingskontrakt (13/2-2008)

Det var det norske selskapet Baneservice som fikk kontrakt A40201 på sporbygging. Entreprisen omfatter bygging av fastspor og pukkspor, samt montering av sporveksler. Toppdekke ligger i de respektive grunnentrepriser.

I utgangspunktet var dette en entreprise med en beskrevet løsning, men det var også åpnet opp for alternative løsninger Kontrakten med Baneservice innehar en slik alternativ løsning på fastspor. Leverandøren av denne løsning er CDM frå Belgia. Ved vanlig oppbygging av spor så tenker man i utgangspunktet bruk av sviller, men i denne løsning blir skinnene kapslet inn i gummiblokker ”jacket” under skinnefot og på begge sider av skinnen. Skinnene blir fraktet ut, sveist og justert i riktig x,y og z akse ved hjelp av jigger, før de blir innstøpt i betong. Løsningen blir lik der det også er sporveksler Jacketen blir i hovedsak gjenvunnet av brukte bildekk. Med denne løsning viser dokumenterte målinger en reduksjon av støy og vibrasjoner med 10% i forhold til fastspor med sviller. Dette med støy og vibrasjoner er viktig for et godt resultat både for omgivelser og reisende. Det skal bygges 4200 meter med skinner 60R2 (Ri60N) med toppdekke enten i støpeasfalt asfalt, mais, gatestein og gressdekke, og 5050 meter pukkspor med skinner 49E1 med tilhørende LIS 27 sviller. Herav 4000m med gressdekke Montering av sporveksler 40 stk Planen er at arbeidet med sporbygging starter i midten av mai mellom Christis gate og Petter Motzfeldsgate

-------

I dag blir det verre (28/1-2008) Slik så det ut på Danmarksplass i går, i dag blir det verre

Bergensavisen_2008_01_28_bybanen.pdf

--------

Bybanetraseen er nå blitt en del av landmålingsundervisningen på høyskolen i Bergen. Les her.

---------

Mandag strupes Danmarksplass (26/1-2008)

- Vær så snill å ta bussen. Eller vent til etter rushtiden med å kjøre til byen, er vegsjef Olav Finnes bønn til bilistene fr mandag morgen.

26jan2008BT-danmarksplass.pdf

--------

La ned grunnskinnen for Bybanen (7/1-2008)

La ned grunnskinnen for Bybanen
I dag startet arbeidet med Bybanens første byggetrinn fra Sentrum til Nesttun, og samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) markerte det hele med å legge ned grunnskinnen for Bybanen.

Tekst/bilde: Kristin Hauge Klemsdal

 

Et stort presseoppbud, publikum, politikere og Bergen brannvesens musikkorps var til stede i
Kaigaten under den offisielle markeringen mandag formiddag.

- Gratulerer med dagen! Dette er en helt spesiell dag for Bergen, sa byrådsleder Monica Mæland
før hun gav ordet til samferdselsminister Liv Signe Navarsete.

- Ingen andre byer har satt i gang et liknende prosjekt. Vi vet at bergenserne er et engasjert folkeferd.
Uansett debatt, vi står sammen om dette og gleder oss, tross en del utfordringer fremover,
sa Navarsete i sin tale.

Hun roste Bergen for å satse på en miljøvennlig transportløsning som Bybanen, og påpekte at dette
vil gjøre Bergen til en enda bedre by å bo i.

- Luftkvaliteten vil bli bedre, og byen enklere å ferdes i. Trafikken kommer til å øke sterkt,
og det er ikke mulig å bare satse på nye veier og bygge seg ut av problemet.
Bybanen er en fremtidsrettet løsning, mente Navarsete, som ikke la skjul på at hun ønsker at
Bybaneprosjektet skal videreføres med flere byggetrinn.

- Merverdien av banen vil øke for hvert trinn, sa samferdselsministeren.

26. august 2009

Vi nærmer oss

Bybanen skal være klar for prøvekjøring frå årsskiftet 2009-10 fra Starvhusgaten til Wergeland. I løpet av februar 2010 skal bybanen kunne trafikere hele traseen Sentrum - Nesttun. Etter seks måneder med prøving og testing skal bybanen sommeren 2010 settes inn i ordinær drift mellom Sentrum og Nesttun.

Høsten 2010 starter arbeidet med forlenge banen fra Nesttun til Lagunen.


Det pågår nå på ettersommeren et omfattende arbeid med å ferdiggjøre Bybane traseen fra Starvhusgate til Nesttun. I området Sentrum - Wergeland er det et par punkter hvor det fortsatt gjenstår arbeid før man er ferdig.

På strekningen Wergeland - Nesttun er det fremdeles en god del arbeid langs hele traseen før man er ferdig.

Sentrum - Wergeland

Det er nå kun mindre arbeider som skal ferdiggjøres på strekningen Starvhusgate til Bystasjonen.

Vestre Strømkaien hvor det har vært midlertidig bussholdeplass i anleggsfasen skal stenges fra 15. september. I den tilstøtende gaten Agnes Mowinckelsgate har entreprenøren et omfattende arbeid med å pele området før det legges ned vann og avløpsledninger, fjernvarme og andre ledninger. Skinnene vil her være på plass i november-desember.

Fra Nygård holdeplass til Danmarksplass er det kun detaljer som gjenstår.

I Bjørnsonsgaten er grunnarbeidet ferdig, men skinnelegging og reetablering av sidearealer pågår for fullt. Gaten vil bli åpnet for trafikk mot nord i november.

I Inndalsveien er alt klart til veiåpning av den enveiskjørte veien fra Fridalsveien mot  Fabrikkgaten. Det vil gå ytterligere noen uker før hele strekningen fra Storetveitvegen til Fabrikkgaten kan åpnes for trafikk.

Flere holdeplasser er under etablering i Inndalsveien og andre holdeplasser langs traseen vil følge fortløpende når disse står ferdig.

Wergeland-Nesttun

På strekningen Wergeland - Nesttun er det noe mer arbeider som gjenstår, alt skal være klart for prøvekjøring av bybanen i løpet av februar måned.

Mens det meste av skinner er på plass mellom Sentrum og Wergeland er det kun på Sletten til Slettebakken, og fra Hop til Nesttun at skinner er lagt. I september starter skinnelegging i den første tunnelen (Slettebakkstunnelen).

På Wergeland skal entreprenør i løpet av september åpne opp for gjennomkjøring i Fageråsveien og parkeringsplassen skal reetableres.

De fire tunnelene på strekningen er i sluttfasen, plastduken og infrastrukturen i bakken er på plass. I flere av tunnelene sluttfører de støping av portalene.

På Paradis er de store tørrsteinsmurene ferdig, grøftene er lagt igjen og arbeidet med å etablere traseen er i full gang.

Holdeplassene på strekningen er under etablering, kjøreledningsmastene er etablert i de områder hvor skinner er lagt.  

I løpet av desember vil Nesttun terminal være ferdig, bussene vil i januar ta i bruk terminalområdet på Nesttun.

Fase nord omfatter omlegging av infrastruktur inn mot fylkesbygget i krysset. Arbeidet her forventes startet opp i juni og pågår til ut i september. Bybanen arbeider med løsning for trafikkavvikling for denne fasen. Informasjon blir sendt ut.



02.04.2009
Fjord1 Partner og Keolis Nordic AB fikk operatørjobben for Bybanen

Det var Fjord1 og Keolis Nordic AB som fikk operatørjobben på Bybanen. Fra driftsstart sommeren 2010 og i 7 år og med mulighet for forlengelse for 1 + 1 år blir det Fjord1 og Keolis Nordic som skal operatør for driften av Bybanen.

Skyss har i dag, tildelt Fjord1 Partner AS kontrakt for drift av Bybanen. Fjord1 Partner skal på oppdrag fra Skyss kjøre Bybanen på strekningen mellom sentrum og Nesttun samt drive trafikkledelse knyttet til fremføringen av sporvognene.

Fjord1 Partner vil drive trafikkvirksomhet, d.v.s. kjøre Bybanen og drive trafikkledelse knyttet til fremføringen av Bybanen. Operatør vil etter tildeling av kontrakt få en enerett til å drive persontransport med sporvogn på Bybanen i Bergen.

Fjord1 Partner vil etablere seg på Kronstad med driftsentral i gamle Kronstad stasjonsbygning. Fra driftsentralen vil operatøren lede og overvåke bybanetrafikken. Fjord1 Partner vil også disponere driftshall med vaskefasiliteter for bybanevognene.

Fjord1 Partner vil ha behov for om lag 40 – 50 vognførere samt trafikkledere.

Driftsperioden vil være på 7 år med en opsjon for Skyss på ytterligere 1+1 år. Driftsstart blir sommeren 2010.

En reise med Bybanen vil koste det samme som øvrige kollektivreiser innenfor Bergen kommune (pris pr 01.04.09 kr 24,- for en enkeltreise). Det nye billettsystemet som etter hvert også skal innføres på alle bussene i Bergen vil bli benyttet også for reiser med Bybanen, d.v.s. det vil være de samme billettene for en reise med Bybanen som for reiser med buss i Hordaland.  

Bybanen vil ikke ha billettsalg om bord. Alle reiser må forhåndskjøpes. På holdeplassene vil det være automater hvor kundene kan kjøpe billetter. Om bord i alle bybanevognene vil det være kortlesere hvor kundene må validere billetten.

Hordaland fylkeskommune eier infrastrukturen og sporvognene.  Det fylkeskommunale selskapet Bybanen AS vil forvalte og vedlikeholde infrastrukturen.

Skyss mottok 4 gode tilbud på drift av Bybanen. De 4 tilbyderne var

–       Fjord1 Partner AS

–       NSBAS

–       Tide Bane AS

–       Veolia TransportNorge AS

Tildelingskriterier for valg av operatør

–       Pris (50 %)

–       Kvalitet og service (15 %)

–       Leveranse og gjennomføringsevne (15 %)

–       Oppbyggingsplan (20 %)

Valgt anskaffelsesprosess - ”Tilbud med forhandlinger” - har forbedret tilbudene suksessivt.

     Mer  om selskapet som fikk kontrakten som har en verdi på 400 millioner kroner:

•        Fjord1 PartnerAS

–       Eid av kollektivtrafikkselskapene Keolis Nordic AB (51 %) og Fjord1(49 %)